Denne appellen ble opprinnelig holdt på Festplassen under Women’s March Bergen den 21. januar 2017.
Womens march er den største interseksjonelle plattformen noensinne. Den har samhold og kjærlighet som motto og samler i dag over to millioner mennesker i 616 marsjer i hele verden.
Hvorfor marsjerer jeg?
Fordi funksjonshemming har vært et stort tema i USAs valgkamp. Der den ene kandidaten vil innføre allmenn helseforsikring, vil den andre fjerne en forsikringsplan som har sørget for at millioner av funksjonshemmede amerikanere endelig har fått tilgang til helsehjelp.
Der den ene kandidaten aktivt jobbet for å tette smutthull som lar arbeidsgivere betale funksjonshemmede arbeidere lavere lønn enn deres kolleger, mobber den andre kandidaten en funksjonshemmet journalist fra orkesterplass, og kaller en døv superstjerne for tilbakestående. Og vinner.
Hvordan har dette sammenheng med kvinnerettigheter?
Hvordan samfunnet ser funksjonshemming påvirker hvordan kvinner med funksjonshemming opplever sitt liv. Som funksjonshemmet kvinne har man mye større sannsynlighet for å bli utsatt for overgrep, trakassering og hatkriminalitet.
For meg som døv kvinne gir min funksjonshemming utslag gjennom språk. Blir jeg utsatt for et overgrep, så kan jeg ikke ringe politiet. Selv om jeg kan bestille pizza på SMS, finnes det ikke en nødmeldingstjeneste som døve kan bruke.
Den samme språkbarrieren møter jeg på politistasjonen og i domstolen, med leger, med advokaten min og med psykolog. Sannsynligheten for at noen av disse kan tegnspråk er liten. Dette vet jeg allerede før overgrepet skjer. Sannsynligheten for at jeg lar være å søke hjelp er stor.
Hva med USA?
I et land som USA, der presidenten vil bygge ned et allerede ikke-fungerende velferdssystem, er systematisk seksuell utnyttelse av funksjonshemmede noe som skjer –særlig mot kvinner og barn. Det er sex i bytte mot klær, mot jobb, mot mat, mot helsetjenester, mot husly.
Og når det skjer, har man mindre sannsynlighet for å bli trodd og få relevant helsehjelp. Man har også betydelig mindre mulighet til å anmelde og forfølge en slik sak i rettsapparatet grunnet økonomi, språk og funksjonshemming.
Interseksjonalitet!
Når man snakker om funksjonshemming overser man som regel det interseksjonelle perspektivet. Det er lett å tenke på diskriminering av funksjonshemmede som noe ”annerledes” enn annen diskriminering, men realiteten er at funksjonshemminger rammer alle. Absolutt alle. Når funksjonshemminger blir ”delt ut” diskrimineres det verken på grunnlag av kjønn, kjønnsidentitet, hudfarge, religion, legning eller sosioøkonomisk status.
Derfor mener jeg at kvinners rettigheter henger sammen med funksjonshemmedes rettigheter som henger sammen med frihet fra rasisme, homofobi og islamofobi, som igjen henger sammen med de grunnleggende menneskerettighetene. Ingen er fri før alle er fri.